Atrieflimmer

Atrieflimmer

Atrieflimmer rammer 1-2% av befolkningen. Forekomsten av atrieflimmer øker med alder. 

Gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler at alle over 65 år undersøkes regelmessig for atrieflimmer for å forebygge hjerneslag. Digitalt EKG kan brukes for å stille diagnosen.

Hvorfor får noen atrieflimmer ? 

I tillegg til økende alder er det flere faktorer som øker risikoen for å få atrieflimmer: 

• Overvekt
• Høyt blodtrykk
• Høyt stoffskifte
• Diabetes (sukkersyke)
• Høyt alkoholinntak 
• Høyt treningsnivå
• Annen hjertesykdom 

Ved atrieflimmer er det flere «elektriske strømvirvler» som fører til at forkamrene (atriene) trekker seg sammen ukoordinert, raskt og med dårlig kvalitet (Figur 1). AV- knuten («bomstasjonen» les Normal og unormal hjerterytme) bombarderes med elektriske pulser fra strømvirvlene i forkamrene, men slipper heldigvis ikke gjennom alle pulsene til hjertets hovedkammer (ventrikkel). Ofte vil det likevel slippes igjennom flere signaler enn normalt og pulsen blir høy og ofte uregelmessig.

Atrieflimmer kan være anfallsvis (med varighet fra sekunder til minutter eller timer) eller vedvarende (dager eller måneder).

Enkelte med atrieflimmer har også atrieflutter som du kan lese om her: Atrieflutter

Symptomer  

Atrieflimmer kan gi svært forskjellige symptomer. En del som har atrieflimmer, har ingen symptomer. Symptomene kan komme i perioder, eller være kontinuerlig tilstede. De hyppigste symptomene er:

• Uregelmessig og høy puls
• Redusert fysisk yteevne
• Pustevansker

Når man ikke har symptomer, kan atrieflimmer likevel bli oppdaget med EKG

Risiko ved atrieflimmer 

Pasienter med ubehandlet atrieflimmer har høyere risiko for hjerneslag og utvikling av demens

• Under atrieflimmer, klarer ikke hjertets forkamre å fylle seg med nok nytt blod mellom hver sammentrekning. Det kan derfor dannes «bakevjer» i blodstrømmen som kan føre til dannelse av farlige blodpropper. Blodproppene kan slynges ut i blodstrømmen i kroppen og sette seg fast f.eks. i hjernen og gi hjerneslag
• Pasienter med atrieflimmer har derfor en økt risiko for hjerneslag (Figur 2). Hvor stor risikoen er, avhenger også av andre faktorer, og må vurderes individuelt av en lege
• Hjerneslag på grunn av atrieflimmer kan forebygges ved bruk av blodfortynnende medisiner 

• Hvis pulsen er svært rask under atrieflimmer kan hjertets pumpefunksjon bli redusert

• Forskningen har vist at pasienter med atrieflimmer har høyere risiko for å utvikle demens

Utredning av atrieflimmer – EKG er sentralt

Diagnosen atrieflimmer stilles med EKG. Diagnosen krever at anfallet med atrieflimmer varer i minimum 30 sekunder. EKG tatt med digitale målere er et godt verktøy for å dokumentere atrieflimmer når den er anfallsvis. Likevel anbefales det at atrieflimmer dokumenteres på et 12-avlednings EKG hvis det lar seg gjøre. EKG bør vurderes av hjertespesialist.

Behandling:

1. Livsstil

Hvis man er overvektig, vil vektreduksjon være svært viktig for å behandle atrieflimmer i seg selv. I tillegg vil vektreduksjon gjøre effekten av de andre behandlingene for atrieflimmer enda bedre. God behandling av ev. forhøyet blodtrykk, stoffkiftesykdom og diabetes er også viktig i behandlingen av atrieflimmer.

2. Medikamenter

Legen vil vurdere om pasienten trenger:

• Blodfortynnende for å forhindre blodpropp
• Oppstart av medisiner som kan redusere høy puls for å lindre symptomer
• Oppstart av medisiner som kan forhindre at atrieflimmer kommer tilbake

3. Elektrokonvertering

Ved atrieflimmer som ikke går over av seg selv, kan man gjøre elektrokonvertering. Dette foregår på sykehus. Pasienten vil få en kort narkose og få et strømstøt mot brystkassen som kan bryte atrieflimmeren og få hjertet tilbake til normal puls. Elektrokonvertering forebygger ikke nye anfall med atrieflimmer.

4. Ablasjonsbehandling

Atrieflimmerablasjon er et inngrep (operasjon) som tar sikte på å fjerne årsaken til atrieflimmeren og forhindrer på den måten tilbakefall. Behandlingen kan gi god symptomlindrende behandling for utvalgte pasienter. Behandlingen utføres kun på spesialiserte arytmisentre.

Ablasjonsbehandlingen målretter seg mot de elektriske «strømvirvlene» i hjertets forkamre (se Figur 1). Forskning viser at de elektriske strømvirvlene som oftest starter med «gnister» fra de fire blodårene (lungevener) som forsyner hjertets venstre forkammer med friskt og oksygenrikt blod fra lungene (Se Figur 3 og 4). Disse lungevenene fungerer derfor som «tennplugger» for atrieflimmeren. 

Målet for ablasjonsbehandlingen er derfor å «slå ut» de urolige hjertecellene («tennpluggene») i lungevenene som starter atrieflimmer.

Ved atrieflimmerablasjonen føres alt utstyret inn til hjertet via små hull i en blodåre i lysken, og hele operasjonen utføres fra innsiden av hjertet (uten å måtte åpne brystkassen). Pasientene får avslappende og smertestillende medisiner og legen setter det lokalbedøvelse i huden i lysken. Deretter setter hjertelegen inn tynne plastrør i blodåren i lysken, slik at det kan føres opp flere tynne ledninger til høyre del av hjertet. Lungevenene ligger i venstre forkammer og legen må derfor lage et lite hull i skilleveggen mellom forkamrene, slik at man kan få utstyret over til lungevenene.

I Norge blir det brukt 2 forskjellige teknikker for å gjøre selve ablasjonen i lungevenene, hvor målet er å «slå ut» de urolige hjertecellene som skaper atrieflimmeren: Radiofrekvensablasjon og kryoablasjon. Metodene er likeverdige.

Varmebehandling – radiofrekvensablasjon

Her må man først lage en virituell 3-dimensjonal datamodell av det venstre forkammeret og lungevenene. Modellen brukes som «kart og kompass» slik at «varmebehandlingen» settes på riktig sted rundt lungevenene. Ablasjonen settes punkt for punkt så det dannes en isolerende ring rundt lungevenene. Dette forhindrer at elektriske «gnister» kommer inn i forkammeret og setter i gang atrieflimmer. Se Figur 4. 

Kjølebehandling – kryoablasjon

Her trengs det ikke å lages en egen 3D-modell av hjertet, men det gjøres underveis en egen røntgenundersøkelse av lungevenene (angiografi). Prinsippet er også her at det lages en isolasjonsring rundt lungevenene. I stedet for å gjøre dette punktvis, brukes ballong på ca 28 mm i diameter som plasseres i hver av lungevenene og fryser en ring rundt blodåren som forhindrer at elektriske «gnister» kommer inn i forkammeret og setter i gang atrieflimmer. 

Atrieflimmerablasjon tar vanligvis 2-4 timer. Pasienten er våken under hele operasjonen. De fleste pasienter kan reise hjem dagen etter, og fortsette med kontroll ved eget lokalsykehus. 

Hvor vellykket ablasjon for atrieflimmer er, kommer an på flere forhold. Hvis man har anfallsvis type atrieflimmer (paroxysmal atrieflimmer) og ellers har lite andre sykdommer, vil rundt 70-80% som gjennomgår behandlingen oppleve god bedring.

Dersom man har vedvarende atrieflimmer som ikke går over av seg selv eller har bruk for elektrokonverteringer er sjansen for et varig godt resultat av ablasjon noe lavere (ca. 60%) . 

Komplikasjoner ved ablasjon: Ved atrieflimmerablasjon kan det oppstå komplikasjoner (2-5%) som blødning i lysken etter innstikk, blødning i hjerteposen og hjerneslag.  

Etter ablasjonsbehandling må man gå til regelmessige kontroller en periode. Det er anbefalt å ta flere EKG for å dokumentere at atrieflimmeren er borte. Noen pasienter (men ikke alle) kan redusere eller slutte med atrieflimmer-medisiner etterhvert dersom resultatet av ablasjonen er vellykket. Medisinendringer etter ablasjon skal alltid gjøres i samarbeid med en lege og etter individuell vurdering.