Atrieflimmer

Atrieflimmer rammer 1-2% av befolkningen. Forekomsten av atrieflimmer øker med alder. 

Internasjonale retningslinjer anbefaler screening-sjekk for atrieflimmer (EKG) for alle over 65 år for å forebygge hjerneslag

Hvorfor får noen atrieflimmer ?

I tillegg til alder er det flere faktorer som øker risiko for atrieflimmer: 

  • Overvekt
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt stoffskifte
  • Diabetes
  • Høyt alkoholinntak 
  • Høyt treningsnivå
  • Annen hjertesykdom 

Ved atrieflimmer er det flere "elektriske strømvirvler" som fører til at forkamrene (atriene) trekker seg sammen ukoordinert og raskt - derav navnet atrieflimmer (Figur 1). Dette medfører at forkamrene  ikke klarer å fylle seg med nytt blod mellom hver sammentrekning. Det kan derfor dannes "bakevjer" i blodstrømmen som kan føre til dannelse av farlige blodpropper. AV- knuten ("bomstasjonen" les Normal og unormal hjerterytme) bombarderes med elektriske pulser fra strømvirvlene i forkamrene, men slipper heldigvis ikke gjennom alle pulsene til hovedkamrene (ventrikkel). Ofte vil det likevel slippes igjennom flere signaler enn normalt og pulsen blir høy.

Enkelte pasienter med atrieflimmer har også atrieflutter som du kan lese om her: Atrieflutter


Symptomer:  

Atrieflimmer gir flere forskjellige symptomer. Symptomene kan komme i perioder, eller være kontinuerlig tilstede. Det hyppigste symptombilde er:

  • Uregelmessig og høy puls
  • Redusert fysisk yteevne
  • Pustevansker

Enkelte pasienter kjenner ingen symptomer og atrieflimmer blir ofte tilfeldig oppdaget ved legekontor. 


Risiko ved atrieflimmer: 

Figur 2: Atrieflimmer kan føre til hjerneslag
Figur 2: Atrieflimmer kan føre til hjerneslag
  • Pasienter med atrieflimmer har en økt risiko for å danne blodpropper i hjertet som kan føre til hjerneslag (Figur 2). Dette kan enkelt forebygges ved bruk av blodfortynnende medisiner. For å forhindre blodpropp må atrieflimmer avdekkes ved EKG 
  • Hvis frekvensen er rask ved atrieflimmer kan hjertets pumpefunksjon bli redusert
  • Forskningsresultater har vist at pasienter med atrieflimmer har høyere risiko for å utvikle demens

Utredning av atrieflimmer- EKG er sentralt

Diagnosen atrieflimmer stilles ved EKG. Diagnosen krever at anfallet med atrieflimmer varer i minimum 30 sekunder. EKG tatt av digitale-målere er et godt verktøy for å dokumentere atrieflimmer når anfallene kommer  i perioder. Likevel anbefales det at atrieflimmer dokumenteres på et 12-avlednings EKG tatt hos lege hvis anfallet varer lenge nok til at dette lar seg gjøre. 


Behandling:

1. Medikamenter

Når atrieflimmer er diagnostisert vil legen vurdere om pasienten trenger:

  • Blodfortynnende for å forhindre blodpropp
  • Oppstart av medisiner som kan redusere høy puls for å lindre symptomer
  • Oppstart av medisiner som kan forhindre at atrieflimmer kommer tilbake

2. Ablasjonsbehandling

Atrieflimmerablasjon er en god symptomlindrende behandling for utvalgte pasienter. 

Billedlig kan en tenke seg at atrieflimmer fungerer som en motor. For å sette i gang motoren trenger man en "gnist" fra en tennplugg. Forskning viser at atrieflimmer ofte starter med elektriske "gnister" fra de fire årene (lungevener) som forsyner venstre hjertehalvdel med friskt og oksygenrikt blod fra lungene. De fungerer derfor som "tennplugger". 

Prinsippet ved atrieflimmerablasjon er å blokkere uønskede elektriske "gnister" fra lungevenene - unngå at "gnistene" når inn til hjertet slik at atrieflimmer ikke starter. 

Ved atrieflimmerablasjon settes det lokalbedøvelse i lysken før en går inn i lårvenen slik at det kan føres opp flere tynne ledninger og lengre hylser (veiledet av røntgengjennomlysning) til høyre forkammer. Lungevenene ligger i venstre forkammer, og en må derfor punktere hjerteskilleveggen  slik at alt ledninger kommer over til venstre forkammer. 

Venstre forkammer kartlegges og det lages en 3D-modell. Denne brukes som "kart og kompass" slik at "varmebehandlingen" settes på riktig sted. Ablasjonskateteret går deretter millimeter for millimeter rundt lungevenene der det settes varmebehandling med radiofrekvens for å danne en isolasjonsring. Dette forhindrer at elektriske "gnister" kommer inn i forkammeret og igangsetter atrieflimmer. 

Noen pasienter er egnet for "kjølebehandling" i stedet for varmebehandling. Prinsippet er også her at det lages en isolasjonsring med en ballong (cryoablasjon) som settes inn i alle 4 lungevener. 

Atrieflimmerablasjon tar vanligvis 2-4 timer. Pasienten er våken under hele operasjonen. De fleste pasienter kan reise hjem dagen etter, og fortsette med kontroll ved eget lokalsykehus. 

Figur 3. Atrieflimmer starter ofte med elektriske "gnister" fra de fire lungevenene
Figur 3. Atrieflimmer starter ofte med elektriske "gnister" fra de fire lungevenene
Figur4. Ved atrieflimmerablasjon isolerer man ut lungevenene slik at elektriske "gnister" ikke starter atrieflimmer
Figur4. Ved atrieflimmerablasjon isolerer man ut lungevenene slik at elektriske "gnister" ikke starter atrieflimmer

Suksessraten for atrieflimmer er betinget av hvor mye atrieflimmer pasientene har. Hvis atrieflimmeren kommer i perioder og går over av seg selv (paroxysmal atrieflimmer), er det en suksessrate på rundt 70-80% .

 Atrieflimmer som ikke går over av seg selv hvor pasienten trenger hjelp til å få bort atrieflimmer (elektrokonvertering eller medisiner), er suksessraten lavere og i størrelsesorden 60% . 

Komplikasjoner: Ved atrieflimmerablasjon kan det oppstå komplikasjoner (2-5%) som blødning i lysken etter innstikk, blødning i hjerteposen og hjerneslag .  

Etter ablasjonsbehandling er det viktig med kontroll av pasienten. Det er anbefalt å ta flere EKG for å dokumentere at atrieflimmer er borte før en tar bort medisiner, da særlig blodfortynnende. 

1