Atrioventrikulær nodal reentry takykardi: «liten rundkjøring som ikke tar slutt»
Atrioventrikulær nodal reentry takykardi forkortes ofte til AVNRT. Denne hjerterytmeforstyrrelsen debuterer i alle aldre, men er sjelden før 30 års-alderen. AVNRT opptrer noe hyppigere hos kvinner enn hos menn. Symptomene på AVNRT er anfall med plutselig innsettende rask puls. Hjerteslagene kan noen ganger kjennes dunkende opp mot i halsen og man kan kjenne ledsagende svimmelhet hvis pulsen blir svært høy. Anfallet har oftest både en brå start og en brå slutt. Enkelte forteller om utløsende faktorer som stress, lite søvn eller trening. Noen ganger kan man stoppe anfallet med AVNRT selv med såkalte «vagusmanøvre». Dette kan være å blåse hardt ut med lukket nese og munn, bruke bukpresse, brekke seg eller drikke kaldt vann. Men hva er årsaken til ANVRT?
AVNRT er en liten sirkelstrøm
Som du leste i artikkelen Normal og unormal hjerterytme er sinusknuten «dirigenten» i hjertet som sender ut et elektrisk signal slik at forkamrene (atriene) aktiveres først og videre hovedkamrene (ventriklene), slik at hjertet trekker seg sammen og danner et pulsslag. Mellom forkamrene og hovedkamrene går det elektriske signalet gjennom AV-knuten som fungerer som en kontrollpost-«bomstasjon». For å forstå hvorfor AVNRT oppstår, kan vi bruke en en rundkjøring som eksempel.
Se for deg sinusknuten som en kommandosentral som sender ut «budbiler» med beskjed til hjertet om at det skal trekke seg sammen og danne et pulsslag. Budbilen gir først beskjed til forkammeret. Deretter går budbilen videre til AV-knuten som fungerer som en «bomstasjon» mellom forkamrene og hovedkamrene. Etter «bomstasjonen» kjører «budbilen» videre for å stimulere hovedkamrene til å danne en puls.
Ved AV-knuten er det som regel bare ett kjørefelt (1 elektrisk bane) der «budbilen» kan slippe igjennom bomstasjonen. Hos en del mennesker er man født med to kjørefelt i dette området. Dette kan føre til at budbilen i noen tilfeller kan kjøre ned det ene kjørefeltet og opp det andre kjørefeltet. Plutselig kjører den i sirkel – akkurat som i en rundkjøring (Figur 3). Budbilen som skulle gi beskjed til hovedkamrene om å gi 1 puls hekter seg opp i rundkjøringen, kjører raskt rundt og rundt og sender hver gang nye pulser ned til hovedkamrene. Dette fører til rask puls, oftest mellom 120- 220 pr. minutt (Figur 4).
Siden «dobbelt kjørefelt er relativt vanlig (kanskje hos rundt 20%), regnes det som en normalvariant og ikke hjertefeil. Men dersom det gir opphav til rytmeforstyrrelser/rask puls, har man AVNRT. Det er fortsatt ukjent hvorfor enkelte med «dobbelt kjørefelt» får AVNRT («rundkjøringsurytme»).
AVNRT er plagsomt, men som regel ikke farlig.
Utredning og behandling:
EKG er sentralt i utredning av AVNRT. Hjerterytmeforstyrrelsen kommer ofte i perioder og kan være over før man rekker å komme seg til lege. Egen digital EKG-måler kan lettere fange opp anfall.
Medisiner som betablokker og kalsiumblokker kan være aktuell i behandling av AVNRT. Noen har såpass sjeldne anfall og klarer selv å bryte anfallene med «vagusmanøvre», at de ikke trenger (eller ønsker) behandling. Som regel trenger man ikke å stå på medisiner fast, men ta medisin når anfallet kommer («pill in the pocket») for at det raskere skal gå over. Hvis man har har hyppige og plagsomme anfall med AVNRT kan fast medisin eller ablasjon være en god løsning.
Ablasjon:
Ablasjon av AVNRT utføres i Norge på spesialiserte arytmisentre. Som hovedregel utføres ablasjon i våken tilstand. Man får lokalbedøvelse i lyskene og hjertelegen trer tynne plastrør inn i blodårene i lysken. Via disse tynne plastrørene føres 2- 3 ledninger opp til innsiden av hjertet og man gjennomfører først en elektrofysiologisk undersøkelse. Her stimuleres hjertet både fra forkammer og hjertekammer via ledningene og man forsøker å få frem rytmeforstyrrelsen under kontrollerte forhold. Slik kan hjertelegen sette en endelig diagnose. Deretter gjennomføres ablasjonen. Hjertelegen fører opp et tynt, styrbart ablasjonskateter (plastledning med metalltupp) til området i nærheten av AV-knuten. Her varmer man opp («brenner») hjertevevet i et lite område og slår derved ut cellene som utgjør «det ekstra kjørefeltet» (såkalt «langsom bane») som gir opphav til AVNRT. Suksessrate ved ablasjon av plagsom AVNRT er høy (95%). Komplikasjoner er sjelden. Behov for pacemaker oppstår i rundt 0,5-1% av tilfellene.