Normal og unormal hjerterytme

Normal hjerterytme

Har du tenkt over hvor lite vi kjenner hjertets taktfulle arbeid med å pumpe blod rundt i kroppen? Det er først når det oppfører seg taktløst at vi reagerer. Du kjenner kanskje at hjertet «hopper over et slag», slår seg løs med uregelmessig rytme eller spiller opp til «feil melodi» med rask takt når du forventet en «rolig ballade». Hvordan fungerer egentlig hjertet og hvordan oppstår en hjerterytmeforstyrrelse? 

«Sinusknuten er hjertets dirigent som bestemmer takt og tone- hvorfor kommer vi i utakt?»

Hjertet er et finstemt organ som har som oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer. Hver hjertemuskelcelle koordineres av elektriske signaler i hjertet. Slik kan hver celle i fungere i et fellesskap med de andre hjertecellene og utføre en effektiv og synkron sammentrekning av hjertemuskelen og pummpe blodet fra hjertekammeret og ut i kroppen.

Hjertets «dirigent» er sinusknuten (Figur 1) som sitter i høyre forkammer (atriet). Sinusknuten påvirkes av nervesystemet og sirkulerende hormoner (f.eks. adrenalin) og regulerer pulsen til passende fart for situasjonen du er i. Når vi hviler har vi hvilepuls på rundt 60 slag/minutt, og når vi er i full aktivitet øker pulsen til 140-200 slag/minutt.

Sinusknuten bestemmer når hjertet skal trekke seg sammen ved å sende ut en elektrisk impuls til hjertecellene i forkamrene. Den elektriske impulsen fra sinusknuten brer seg fra ene hjertecellen til den andre gjennom forkamrene. Etter at den elektriske impulsen har aktivert forkamrene, bremses signalet i AV-knuten (atrioventrikulærknuten) før det overføres hjertets hovedkamre (ventrikler).

Figur 1. Hjertet består av høyre og venstre forkammer og hovedkammer. Hjertets elektriske veier er tegnet i gult
Figur 1. Hjertet består av 2 forkamre (atrier) og 2 hovedkamre (ventrikler). Hjertets elektriske ledningsveier er tegnet i gult

Figur 2. Figur 2: AV-knuten fungerer som kontrollpost med bomstasjon
Figur 2. Figur 2: AV-knuten fungerer som kontrollpost med bomstasjon

Mellom forkamre og hovedkamre går altså den elektriske impulsen gjennom AV-knuten før det bres raskt ut til alle hjertecellene i hovedkamrene via ledningssystemet (se Figur 1). AV-knuten fungerer på denne måten som hjertets «kontrollpost». Kontrollposten forhindrer at pulsen blir for høy ved å bremse signalene videre til hovedkamrene hvis de elektriske impulsene i forkamrene går for raskt. En kan sammenligne AV-knuten med en «bomstasjon» langs en vei, som kun åpner for et gitt antall elektriske impulser, slik at pulsen ikke blir for høy (Figur 2). Tenk deg følgende scenario: En urytme overtar for sinusknuten i forkammeret og gir 350 elektriske impulser i minuttet. Hvis alle disse impulsene overledes til hjertets hovedkamre, vil det gi en puls på 350 slag/minutt også i hovedkamrene. Hovedkamrene vil ikke rekke å fylle seg og vil på kort tid utvikle hjertestans. Kontrollposten (AV-knuten) vil heldigvis stenge igjen «bommen » for å forhindre at alle de elektriske impulsene når hjertets hovedkamre, slik at pulsen ikke blir farlig høy.

Unormal hjerterytme

«Hjerterytmeforstyrrelse er «krøll» i det elektriske systemet»

Unormal hjerterytme – arytmier – oppstår ved at det blir forstyrrelser i de vanlige elektriske impulsene i hjertet. Det finnes flere typer hjerterytmeforstyrrelser, der utredning og behandling avhenger av hvilken type arytmi som avdekkes. EKG er viktigste verktøy for å skille mellom de ulike arytmiene. 

Symptomer på hjerterytmeforstyrrelse er:

  • Hjertebank
  • Rask puls
  • Ekstraslag
  • Følelse av at hjertet hopper over et hjerteslag
  • Uregelmessig puls
  • Langsom puls

I enkelte tilfeller gir ikke arytmier symptomer og blir tilfeldig påvist med EKG.

Arytmier opptrer ofte i kortere «anfall» som kan gjøre det vanskelig å «fange» på et EKG. Da kan digitale EKG, som tommel-EKG, klokke-EKG eller andre langtids-EKG registreringer være et nyttig supplement.

«Forskjellige arytmier har sin typiske signatur i EKG«

Vi deler unormal hjerterytme i to hovedkategorier: 

1. Langsom puls (bradykardi): 

Defineres som puls under 60 slag/minutt. Mange har naturlig lavere hvilepuls enn dette. Har du derimot for langsom puls kan dette gi plager i form av redusert fysisk yteevne, svimmelhet, nærbesvimelse eller besvimelse. 

  • Syk sinus syndrom: Hjertets dirigent, «sinusknuten» klarer ikke å gi startsignal for dannelse av puls
  • AV-blokk: Hjertets «kontrollpost» blir for streng og slipper ikke gjennom elektriske impulser til hovedkamrene i hjertet («bommen» er stengt)

2. Rask puls (takykardi):

Årsaken til takykardi kan være flere. Enkelte ganger er det hjerteceller fra forkammeret (supraventrikulær takykardi, Figur 3) eller hovedkammeret (ventrikulær takykardi, Figur 4) som i perioder blir «overaktive» og lager egne raske elektriske impulser som overstyrer sinusknuten. Andre ganger har man en (medfødt) ekstra elektrisk ledningsvei inne i hjertet, som gir opphav til sirkelstrøm (reentry, Figur 5), som kan medføre høy puls.

For å lese mer om forskjellige hjerterytmeforstyrrelser: 

Figur 3. Supraventrikulær takykardi oppstår i forkammeret (stjerne)
Figur 3. Supraventrikulær takykardi oppstår i forkammeret (stjerne)
Figur 4. Ventrikulær takykardi oppstår i hovedkammeret
Figur 4. Ventrikulær takykardi oppstår i hovedkammeret
Figur 5. Sirkelstrøm grunnet ekstra elektrisk vei mellom forkammer og hoved-kammer (stjerne)
Figur 5. Sirkelstrøm grunnet ekstra elektrisk vei mellom forkammer og hoved-kammer (stjerne)