Supraventrikulær takykardi (SVT) - flere typer

Supraventrikulær takykardi (SVT) betyr hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i forkamrene (atrie) over (supra) ventriklene (hovedkamrene). Atrieflimmer og atrieflutter er også SVT, men kategoriseres ofte som egen gruppe. 

Det finnes flere typer SVT der mekanismen for urytmen er forskjellig:

Typisk for SVT er at rask puls kommer i anfall, noe som benevnes som paroxysmalt anfallsmønster. Ofte kan pasienter med dette oppleve at enkelte forhold kan utløse anfallet, eksempelvis lite søvn, trening, alkohol og stress. Anfallene kan vare fra sekunder til flere timer. Pasienter kan av og til stoppe anfallet ved innlærte teknikker, som å puste ut med lukket munn og nese, legge seg ned eller drikke kaldt vann. 

Under kan du lese litt mer om de forskjellige undergruppene av SVT

Atrietakykardi: "koret synger feil sang"

Figur 1. Atrietakykardi kan skyldes et punkt (fokal) eller en sirkelstrøm som gir unormal hjerterytme
Figur 1. Atrietakykardi kan skyldes et punkt (fokal) eller en sirkelstrøm som gir unormal hjerterytme
Figur 2. Hjertet fungere som et kor. Alle må synge riktig og samme sang
Figur 2. Hjertet fungere som et kor. Alle må synge riktig og samme sang

Hjertets dirigent er sinusknuten (Normal og unormal hjerterytme) som styrer hjertet slik at pulsen reguleres ut  fra aktivitetsnivå. Det elektriske signalet fra sinusknuten overføres fra den ene hjertecellen til den andre i forkammeret. Etter at de elektriske signalene har aktivert forkamrene skal signalet overføres til høyre og venstre hovedkammer via to elektriske ledninger, slik at hovedkamrene trekker seg sammen og det dannes en puls. 

Rent billedlig kan en tenke på hjertet som et kor der sinusknuten er dirigenten i "hjertekoret". Det er viktig at alle er samstemte og følger det som dirigenten bestemmer.  Alle må synge riktig og samme sang. 

Ved atrietakykardi (forkortes ofte til AT) kan et lite område overstyre sinusknuten (fokal-AT) og lage raske impulser som fører til høy puls. I andre tilfeller kan atrietakykardi ha sitt utspring fra en liten eller større sirkelstrøm som henger seg opp og lager unormal hjerterytme. Illustrert med "hjertekoret", kan en sammenligne dette med at enkelte korister tar over styringen fra dirigenten og får koret med på å synge feil sang. Pulsen kan da bli uhensiktsmessig høy, og man kan få følelse av rask hjertebank. 

Kanskje det ble bråkete disko i stedet for klassisk ballade ?

Atrietakykardi er som regel ikke farlig, men plagsomt. I sjeldne tilfeller der atrietakykardi vedvarer over flere dager, kan høy puls føre til redusert hjertefunksjon. Det blir som å løpe maraton over flere dager - hjertemuskelturen kan også bli sliten av å ha høy puls i mange dager. 

Utredning og behandling: 

EKG er sentralt i utredning av atrietakykardi. I første omgang forebygger man atritakykardi med hjertemedisiner som for eksempel betablokker eller kalsiumblokker. 

Ablasjon: 

Hos utvalgte pasienter kan det være aktuelt med ablasjon. 

Atrioventrikulær nodal reentry takykardi: "liten rundkjøring som ikke tar slutt"

Atrioventrikulær nodal reentry takykardi forkortes ofte til AVNRT. Denne hjerterytmeforstyrrelsen kommer sjeldent før 30 års alderen og er hyppigere hos kvinner enn hos menn. Symptomene på AVNRT er anfall med rask puls der pasientene ofte kjenner hjertebank i halsen, og svimmelhet er ofte ikke uvanlig hvis pulsen blir svært høy.  Anfallet har ofte en brå start og en brå slutt. Enkelte pasienter forteller om utløsende faktorer som stress, lite søvn, trening o.l., og flere har lært seg teknikker for å stoppe anfallet (blåse ut med lukket nese og munn, bruke bukpresse, brekke seg og drikke kaldt vann). Men hva er årsaken til ANVRT ?

Figur 3. To elektriske veier kan danne en "rundkjøring"
Figur 3. To elektriske veier kan danne en "rundkjøring"
Figur 4. AVNRT skyldes en liten sirkelstrøm, "rundkjøring" ved AV-knuten
Figur 4. AVNRT skyldes en liten sirkelstrøm, "rundkjøring" ved AV-knuten

AVNRT er en liten sirkelstrøm

Som du leste i artikkelen Normal og unormal hjerterytme er sinusknuten "dirigenten" i hjertet som sender ut et elektrisk signal slik at forkamrene (atrie) aktiveres først og videre hovedkamrene (ventrikkel) og det dannes en puls. Mellom forkamrene og hovedkamrene går det elektriske signalet gjennom  AV-knuten som fungerer som en kontrollpost-"bomstasjon". For å forstå hvorfor AVNRT oppstår, kan vi bruke en annen illustrasjon enn "hjertekoret". 

Se for deg sinusknuten som en kommandosentral som sender ut "budbiler" med informasjon til hjertet om at det skal dannes en puls. Budbilen gir først beskjed til forkammeret. Deretter går budbilen videre til AV-knuten som fungerer som en "bomstasjon" mellom forkamrene og hovedkamrene. Etter "bomstasjonen" kjører "budbilen" videre for å stimulere hovedkamrene til å danne en puls.

Ved AV-knuten er det som regel bare ett kjørefelt (elektrisk bane) der "budbilen" kan slippe igjennom bomstasjonen. Det er ikke uvanlig at man kan ha to kjørefelt i dette området. Dette kan føre til at budbilen plutselig kan kjøre i sirkel - akkurat som i en rundkjøring (Figur 3). Budbilen som skulle gi beskjed til hovedkamrene om å gi en puls hekter seg  opp i rundkjøringen og stimulerer hjertet mange ganger. Dette fører til rask puls (Figur 4).

Siden "dobbel kjørebane" er relativt vanlig og regnes som et normalfenomen, er dette ingen hjertefeil.  Det er fortsatt ukjent hvorfor enkelte får "rundkjøringsurytme". 

AVNRT er plagsomt, men som regel ikke farlig.

Utredning og behandling: 

EKG er sentralt i utredning av AVNRT. Hjerterytmeforstyrrelsen kommer ofte i perioder og kan være over før man rekker å komme seg til lege. Egen digital EKG-måler kan lettere fange opp anfall. 

Medisiner som betablokker og kalsiumblokker kan være aktuell i behandling av AVNRT. Som regel trenger man ikke å stå på medisiner fast, men ta medisin når anfallet kommer ("pill in the pocket") for at det raskere skal gå over. Hvis det er hyppige anfall med AVNRT kan fast medikasjon være en god løsning. 

Ablasjon: 

Suksessrate ved ablasjon av plagsom AVNRT er høy- 95%. Komplikasjoner er sjelden. Behov for pacemaker oppstår i rundt 1% av tilfellene. 

Wolf Parkinson White-syndrom:  medfødt ekstra "motorvei" i hjertet 

Wolf Parkinson White syndrom forkortes ofte til WPW-syndrom etter de tre legene som først beskrev syndromet i 1930.   

Når hjertet dannes i fosterlivet lages et skille mellom forkamrene (atrie) og hovedkamrene (ventrikkel) slik at alle elektriske signaler fra sinusknuten må gå gjennom "bomstasjonen"- AV-knuten  (Normal og unormal hjerterytme) før det når hovedkamrene slik at det dannes en puls. Ingen signaler kan nå hovedkamrene på annet vis. 

Figur 1. Ekstra ledningsvei gir opphav til sirkelstrøm og hjertebank
Figur 1. Ekstra ledningsvei gir opphav til sirkelstrøm og hjertebank

Enkelte pasienter har en medfødt ekstra  ledningsvei inni hjertet (Figur 1, *stjerne). Dette kan disponere for en større sirkelstrøm (reentry) og gi hjertebank. 

Pasienter med ekstra ledningsvei og anfall med hjertebank har det som kalles WPW- syndrom.

Tenk deg sinusknuten som en kommandosentral som sender ut "budbiler" som må kjøre gjennom AV-knuten for videre å stimulere hovedkamrene til å danne en puls. Ved ekstra ledningsvei ("motorvei") kan "budbilen" kjøre gjennom AV-knuten til hovedkamrene for så å svinge tilbake til forkamrene via "ekstra motorvei" - og deretter ned AV-knuten igjen og så svinge tilbake gjennom den "ekstra motorveien"- og fortsette slik. Budbilen som skulle gi opphav til en puls, stimulerer hjertet flere ganger slik at pulsen blir høy. Det blir som en karusell - det går rundt og rundt- og rundt igjen (Figur 2). 

Figur 2. WPW -syndrom er en "karusellrytme". Det går rundt og rundt - og rundt igjen
Figur 2. WPW -syndrom er en "karusellrytme". Det går rundt og rundt - og rundt igjen

Når hjertet styres av en sirkelstrøm- karusell- får man symptomer som  hjertebank, tungt for å puste og svimmelhet. Anfallene kommer som regel anfallsvis med brå start og stopp. Pasientene kan fortelle om utløsende faktorer som trening, stress og lite søvn - eller at anfallene kommer under hvile. 

Utredning og behandling:

EKG er sentralt i utredning av WPW syndrom. Hos enkelte pasienter kan det ses endringer i EKG som gir indikasjon på at pasienten har en ekstra medfødt ledningsvei. Dette kalles deltabølge, som er den klassiske signaturen for WPW-syndrom. Pasienter kan likevel ha ekstra medfødt ledningsvei som skaper hjertebank. Dette kalles da skjult WPW-syndrom. 

Anfall med hjertebank ved WPW-syndrom kommer ofte i perioder og kan være over før man rekker å komme seg til lege. Egen digital EKG-måler kan lettere fange opp anfall.

Medisiner for å forebygge hjertebankanfall ved plagsom hjertebank kan være aktuelt, og tilpasses hver enkelt pasient. Medisiner som betablokker, kalsiumblokker og Flekainid kan være aktuelt, men avhenger av hvordan EKG ser ut under anfall med hjertebank.

Ablasjon: 

Suksessrate ved ablasjon av plagsom WPW-syndrom er høy (90-95%). Prinsippet for behandlingen er at den ekstra ledningsveien fjernes med varmebehandling. 

1